Et mer bærekraftig forbruk: Hvordan abonnementsmodeller kan få fart på reisen.
Den økonomiske veksten har grenser. Romaklubben, en tenketank for spørsmål om framtiden, bemerket dette for 50 år siden. Hva har skjedd siden da? Mange globale initiativer, som FNs bærekraftsmål, har økt offentlighetens bevissthet om temaet bærekraft. Men, mange problemer står fortsatt uløste.
Deling blir en forretningsmodell
Forbrukere i den vestlige verden handler tradisjonelt: Stort utvalg, hvor alt er tilgjengelig med et museklikk, og til hjemlevering. Denne forretningsmodellen nådde toppen i begynnelsen av århundret. Årsaken til dette er enkel: Folk liker det praktiske, foretrekker velprøvde produkter og forventer lave priser.
Nesten samtidig har også delingsøkonomien vokst fram. Folk over hele verden innser at materielle varer kan deles på samme måte som musikk og filmer. Et klassisk eksempel er hvordan kundeforholdet på bil har endret seg. En enkelttjeneste tilbys ikke lenger til kun én kunde, men mange. Samtidig. Dette kalles D2N-relasjoner: «direkte til mange».
Fem viktige tanker om delingsøkonomien
Kundene er bedre informert: Internett er uvurderlig når det gjelder å dele varer. Informasjonen er tilgjengelig raskt, og til en hver tid. Kunden kan bestille eller få tilgang til tjenester med kun ett klikk.
Vi bruker varer mer intensivt: Deling betyr å leve bærekraftig. Det som finnes, brukes. Det er nesten ikke avfall igjen.
Relasjonene er i endring: Delingsøkonomien gjør det mulig for oss å samhandle med flere mennesker enn før. Fordi det å dele et produkt krever koordinering, kanskje til og med forhandlinger. Men hva om noe skjer? Hvordan oppfattes denne risikoen?
Mer bærekraftig enn praktisk: Det er mange fordeler ved å eie noe selv. Man slipper å spørre noen, og kan alltid bestemme over egne eiendeler.
Å ha tilgang til noe fromfor å eie: Er det en bærekraftig modell for framtiden? Er delingsøkonomien veien å gå?
Eierskap og andre spørsmål
Abonnementsmodeller er typiske for delingsøkonomien. Kan de bidra til å gjøre bærekraftig forbruk mer populært? Svaret er ja. Når det gjøres på rett måte, kan dette konseptet være gunstig – økonomisk og økologisk. .
Men hvordan kan bedrifter og forbrukere motiveres til å dele ting oftere?
Eksempelet til Uber bringer oss nærmere et svar. Ideen med Uber er å bruke sin egen bil til å tjene penger. For bileier er dette tidkrevende, fordi de må kjøre rundt på andre. For mange blir den potensielle inntekten oppveid av risikoen for å måtte bruke mer penger på vedlikehold av bilen; drivstoff, forsikring, bilvask. Og hva om det skjer en ulykke? Slike ting vil trolig ikke motivere folk til å bidra i delingsøkonomien.
Situasjonen er litt annerledes for abonnementsbaserte bildelingsmodeller.
Kjøpesummen eller leasingprisen erstattes av et månedsabonnement. Dette kan være dyrere i det lange løp, men i første omgang byr det på mer fleksibilitet. Sett fra abonnentens synspunkt er det flere fordeler: Alle kostnader forbundet med bilen, fra forsikring til vedlikehold, forblir leverandørens ansvar. Leverandøren gjør også teknologien tilgjengelig, slik at alle abonnentene kan bruke kontoen sin.
Dette betyr: En abonnent er mer motivert til å dele «abonnementsbilen» sin fordi risikoen er minimert. De er ikke nødt til å kjøre bilen, og heller ikke å bruke mer penger. Dermed blir delingskultur et middel for å bedre utnytte ressursene. Og man trenger ikke å konstant produsere nye eiendeler, som bruker opp ressurser.
Kontakt oss!
Vil du vite mer om våre produkter?